Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 9

«It is imperative that the needs and rights of all are protected and upheld by those with power and influence - and by the international community at large. Norway supports the UN Special Envoy for Myanmar's strong focus on human rights. The message must be clear that perpetrators of human rights violations will be held accountable through international mechanisms».

Ambassadør Mona Juul om situasjonen i Myanmar
i Sikkerhetsrådet den 5. mars

Mandag 1. mars vedtok rådets medlemmer programmet for inneværende måned. USA med ny FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, har presidentskapet denne måneden.

Tirsdag 2. mars avholdt Sikkerhetsrådet et lukket møte med politi- og troppebidragsytende land til FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss). Norge har deltatt med militært personell og politi i operasjonen siden den ble opprettet i 2011, og deltok dermed i møtet som både rådsmedlem og bidragsytende land. FNs spesialrepresentant David Shearer innledet om situasjonen, og svarte deretter på spørsmål fra deltakerne. Mandatet til fredsoperasjonen utløper 15. mars, og det pågår forhandlinger om å forlenge oppdraget.

Onsdag 3. mars ble det avholdt et nytt møte om Sør-Sudan og FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss), denne gangen kun med Sikkerhetsrådets medlemmer. I sitt siste møte som FNs spesialrepresentant kom David Shearer med noen tilbakeskuende betraktninger. Sør-Sudan hadde kommet langt de siste fire årene. Våpenhvilen holder, overgangsregjeringen er i ferd med å komme på plass og den politiske volden er redusert. Samtidig hadde internasjonale aktører i for stor grad overtatt ansvaret for viktige nasjonale oppgaver. Resultatet var «verdens mest avhengige stat». Norge oppfordret overgangsregjeringen til å forsterke innsatsen for å iverksette fredsavtalen. Et økt konfliktnivå, covid-19-pandemien og skadevirkninger av klimaendringer hadde resultert i matmangel og forverret den humanitære situasjonen. Av særlig bekymring var utbredt bruk av seksualisert vold og barnemishandling. Sørsudanske myndigheter måtte ta hensyn til beskyttelse av barn i gjenoppbyggingsinnsatsen.

Torsdag 4. mars drøftet Sikkerhetsrådet status for gjennomføring av resolusjon 2118 (2013) om elimineringen avSyrias kjemivåpenprogram. Høyrepresentant Izumu Nakamitsu konstaterte at det også denne gangen var lite fremgang å spore. Syria hadde i 2013 avgitt en deklarasjon om sine kjemiske våpenlagre til organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Denne kunne imidlertid ikke anses som korrekt eller komplett. Det var oppdaget flere avvik i rapporten som syriske myndigheter ikke hadde gjort rede for. Norge og andre vestlige land ga sin fulle tillit til OPCW, mens Russland kom med krass kritikk av arbeidsmetodene til organisasjonens sekretariat.

Senere samme dag diskuterte rådet situasjonen i Tigray-regionen i Etiopia. Diskusjonen fant sted i lukket format. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock orienterte om den humanitære situasjonen, med fokus på tilgangsproblemer og nødvendige tiltak for å trappe opp nødhjelpsleveransene. Minst 4,5 millioner mennesker hadde behov for bistand, og matsikkerhet var en særlig utfordring. Norge kommuniserte en klar forventning om at alle parter må respektere og overholde sine folkerettslige forpliktelser. Det store antallet rapporter om brudd på humanitærretten og menneskerettighetene, inkludert seksualisert og kjønnsbasert vold, ga grunn til dyp bekymring.

Fredag 5. mars gjennomførte Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om situasjonen i Myanmar. FNs spesialutsending Christine Burgener orienterte. Den siste uken hadde militæret slått brutalt ned på fredelige demonstrasjoner, med flere titalls døde som følge. Ifølge Burgener var det viktig at rådet sendte et samlet og tydelig signal om at militærets handlinger var uakseptable. Hun mente at rådet måtte vise solidaritet med sivilbefolkningen i Myanmar, og stille seg bak de utvetydige resultatene fra valget i november. Norge fordømte i klare ordelag militærkuppet og sikkerhetsstyrkenes maktbruk overfor demonstrantene. Spesielt kvinnelige demonstranter befant seg i en sårbar situasjon, og Norge viste her til at sikkerhetsstyrkene tidligere har brukt seksualisert vold som våpen. De som begikk menneskerettighetsovergrep måtte holdes ansvarlige gjennom internasjonale mekanismer. Organisasjonen for østasiatiske nasjoner (Asean) hadde tilbudt hjelp for å løse krisen. Norge ønsket Aseans erklæring velkommen, og mente at Sikkerhetsrådet også burde vurdere ytterligere tiltak.