Norwegian Offshore Directorate

03/25/2024 | Press release | Distributed by Public on 03/25/2024 04:21

Havbunnsmineraler steg for steg

Havbunnsmineraler steg for steg

Undervannsstyrte farkoster sender detaljerte bilder av havbunnsmineraler på flere tusen meters dyp opp til skipets skjermer. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)

25.03.2024 Havbunnsmineraler representerer en ny mulighet for Norge, og vi kan bli et foregangsland. Slik vi har vært det innen olje- og gassnæringen, både innen forvaltning av ressursene og utvikling av teknologi.

"Norge er en hav- og kystnasjon som forvalter fantastiske naturressurser. Vi har lang tradisjon for å forvalte havmiljøet og ressursene til det beste for samfunnet. Norge er i en heldig posisjon. Disse rike ressursene bidrar til det velferdssamfunnet vi lever i", sier Kjersti Dahle, direktør for Teknologi, analyse og sameksistens i Sokkeldirektoratet.

Utviklingen av norsk olje- og gassvirksomhet har skjedd stegvis. I de tidlige år var det sterk motstand mot aktivitet i nord. Etter hvert flyttet næringen seg nordover, og det skjedde stegvis, basert på kunnskap og erfaring tilegnet gjennom aktivitet i Nordsjøen.

Samme mal er aktuell for havbunnsmineraler. Denne for oss, nye næringen skal utvikles stegvis og kunnskapsbasert. Nasjonen er i en innledende fase, det er ikke gitt noen utvinningstillatelser. Det foretas kun kartlegging og kunnskapsinnhenting, og Energidepartementet og Sokkeldirektoratet er tildelt en sentral rolle i dette arbeidet.

Områdene som kartlegges for mulige forekomster ligger på havbunnen langt der ute mellom Norge og Grønland. Forholdene her ligner ikke på Stillehavet med sine flotte korallskoger. På disse dypene - gjerne 3000-4000 meters havdyp - er dyrelivet mer sparsomt.

Sokkeldirektoratet og universitetsmiljøene i Norge har i sine undersøkelser og kartlegging av geologien på havbunnen, benyttet seg av teknologi utviklet av olje- og gassbransjen. Her fra nylig tokt på dypt vann mellom Norge og Grønland. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)

En åpning av området gir i første omgang tillatelse til å lete. Leting kan gi svar på om det finnes prospekter som kan utvinnes miljømessig og økonomisk forsvarlig. Eventuelle planer for slik utvinning må godkjennes hver for seg av myndighetene (regjeringen og Stortinget).

Myndighetene kommer ikke til å godkjenne planer om utvinning som ikke kan sikrer at man unngår uakseptable virkninger på miljøet.

Det har vært gjennomført en konsekvensutredning som har vært på offentlig høring. Sokkeldirektoratet har samarbeidet med ulike fagmiljøer både før utredningsprosessen og underveis. I slikt arbeid samarbeider Sokkeldirektoratet med også dyphavseksperter fra universitetene i Bergen og Tromsø.

Norsk sokkel har tjent som et teknologilaboratorium for virksomhet til havs gjennom flere ti-år. De internasjonale selskapene har bidratt til utvikling av teknologi i verdensklasse, eksempelvis innen undervannsteknologi.

Dette har resultert i at den norske leverandørindustrien innen petroleum representerer Norges største næring, nest etter olje og gass. Norsk kunnskap og kompetanse er etterspurt. I den norske oljealderens spede begynnelse, var vi helt avhengig av amerikansk ekspertise. Noen ti-år senere startet vi eksport av teknologi til USA.

Med fingerspissfølelse styrer operatørene i kontrollrommet bevegelsene til ROV-en nede på flere tusen meters havdyp. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)

Organisert leting etter havbunnsmineraler i internasjonalt havbunnsområde har pågått i over 20 år. Det er i øyeblikket 31 letelisenser i internasjonalt havbunnsområde under Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA). De første seks lisensområdene ble tildelt i år 2000.

Mangedoblet behov

Det internasjonale energibyrået, IEA, estimerer at behovet for kritiske materialer - metaller og sjeldne jordarter - sjudobles innen 2050.
Årsaken er at å utvikle, etablere og drifte grønn og fornybar energi krever mye mer metaller og andre materialer enn fossil energi.

For å nå klimamålene er vi derfor avhengige av tilgang til kritiske og sjeldne mineraler. I dag importerer EU 98 prosent av sjeldne jordmetaller og 93 prosent av sin magnesiumforsyning fra Kina. Kongo er også et land man er avhengig av for tilgang til kritiske og sjeldne mineraler. Utvinningen som skjer i disse landene har mange negative konsekvenser for klima, natur, miljø og mennesker.

Norges mineralstrategi inneholder ambisjoner om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det er både positivt og ambisiøst. Ambisjonene er i all hovedsak rettet mot utvinning og ikke mot gjenvinning.

Myndighetene har bestemt at vi må vite nok om både de umiddelbare og langsiktige konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, før det er forsvarlig å gå i gang med kommersiell utvinning.

ISA er i gang med å utarbeide regler og forskrifter for utvinning. I de siste fem årene er det utført flere tester av teknisk utstyr for utvinning av noduler, og Japan og Kina har utført egne tester for utvinning av sulfider og manganskorper. Massachusetts Institute of Technology (MIT), Geomar i Kiel, og andre fagmiljøer har satt i gang forsking på virkningen av slik aktivitet. Resultatene av disse testene og instituttenes forskning blir årlig presentert på konferanser.

Sokkeldirektoratet og universitetsmiljøene i Norge har i sine undersøkelser og kartlegging av geologien på havbunnen, benyttet seg av teknologi utviklet av olje- og gassbransjen. Det være seg undervannsfarkoster (manuelt styrte og automatisk styrte), boreteknologi, ekkoloddløsninger, samt skip som er tilpasset bruken av alt dette utstyret. Leting etter havbunnsmineraler er ikke belastende for miljøet.

Miljørådgiver i Sokkeldirektoratet, Rosalyn Fredriksen, ser etter biologiske spor på en prøve tatt opp fra 3000 meters havdyp. Til høyre ROV-en som ble benyttet på det nylige toktet. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)

Denne teknologien er jo nettopp tilpasset geologisk kartlegging av havbunnen og undergrunnen for leteformål, og vår erfaring med utbygging og drift av olje- og gassfelt blir essensiell for bruk og utvikling av teknologi for utvinning og overvåkning.

Norge kan stå i front for videre teknologiutvikling på dette feltet, nettopp ved å bruke vår mangeårige kunnskap om og erfaring med slike store, tekniske operasjoner til havs.
Universiteter og akademia er, og har vært, sterkt involvert i utforskningen av de norske havbunnsområdene når det gjelder havbunnsmineraler og prosessene der. Slik det har vært gjennom olje- og gass-aktiviteten helt fra begynnelsen på 1970-tallet.

Forekomstene av mineraler er spredt. Det handler om utvinning av lokale «døde» forekomster - de aktive forekomstene vurderes vernet. Utvinningsområdene er på størrelse med to-tre fotballbaner, og det er gjerne 100 kilometer mellom hvert utvinningsområde.

Framtidig verdiskaping er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i kyst- og havområdene. Vi må sørge for bærekraftig bruk av ressursene i havet.

Havbunnsmineralprøve nummer 1000 er et faktum etter mange års kartlegging av havbunnen. Prøven ble hentet opp på et tokt i vinter der Sokkeldirektoratets Jan Stenløkk, Jørgen Vadla og Rosalyn Fredriksen deltok. (Foto: Sokkeldirektoratet)

Kontakt
Bjørn Rasen

Tlf: +47 51 87 60 00

Oppdatert: 25.03.2024