Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Foredrag

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Innledning til høring om Statens pensjonsfond i Stortingets finanskomité, 30. april 2024.

Det tas forbehold om endringer under fremføringen.

Takk for muligheten til å redegjøre for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Målet med investeringene i SPU er høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig. Det legger til rette for at både dagens og fremtidige generasjoner kan ta del i landets petroleumsformue.

De siste årene har verdensøkonomien vært preget av store og uventede hendelser. Pandemien, og så Russlands fullskalaangrep på Ukraina førte til en kraftig oppgang i prisene på energi og andre varer og tjenester. For å få bukt med inflasjonen hevet sentralbankene rentene raskt og mye. Nå er inflasjonen på vei ned i de fleste land, og så langt ser det ut til at verdensøkonomien kan få en mykere landing enn mange har fryktet. Samtidig er usikkerheten om den videre utviklingen fortsatt stor.

Store forstyrrelser og stor usikkerhet har gitt store svingninger i finansmarkedene de siste årene. Det gjenspeiles også i avkastningen til Statens pensjonsfond utland.

Da vi var her i fjor, så vi tilbake på et år med klart negativ avkastning i fondet. Aksjemarkedene hadde hatt sitt dårligste år siden finanskrisen i 2008, og stigende renter hadde ført til at obligasjonsinvesteringene hadde falt i verdi. I 2023 var det motsatt. Da bidro oppgang i både aksje- og obligasjonsmarkedene til en historisk høy vekst i fondets markedsverdi. Mens avkastningen i 2022 var høyere enn i referanseindeksen vi måles mot, var den i fjor noe lavere. Det siste hadde sammenheng med fallet i verdien av fondets investeringer i unotert eiendom.

Fondet har en langsiktig tidshorisont, og resultatene må måles over tid. Den samlede avkastningen på fondets investeringer siden 1996 utgjorde ved utgangen av 2023 over 8 500 milliarder kroner. Det er mer enn halvparten av fondets markedsverdi. Og avkastningen har vært i overkant av 300 milliarder kroner høyere enn avkastningen på referanseindeksen.

Investeringsstrategien til fondet har vært utviklet over tid og har tjent oss vel. Fondet forvaltes tett på referanseindeksen. Det er lagt vekt på bred spredning av investeringene. Aksjeandelen er i dag 70 prosent. I tillegg til aksjer og obligasjoner kan Norges Bank investere i unotert infrastruktur for fornybar energi og i unotert eiendom.

Investeringsstrategien og referanseindeksen fastsettes av Finansdepartementet. Viktige veivalg er forankret her i Stortinget. Denne brede politiske forankringen er avgjørende for den tilliten som forvaltningen er avhengig av og er en av forklaringene på fondets suksess over tid.

I november i fjor ga hovedstyret råd til Finansdepartementet om en generell åpning for investeringer i unoterte aksjer. Statlige investeringsfond og pensjonsfond som fondet ofte sammenlignes med, har allerede betydelige investeringer i unoterte aksjer. Men det trenger ikke bety at vi skal gjøre det samme.

Statens pensjonsfond har en særegen styringsstruktur og en helt spesiell rolle i det norske samfunnet. Åpenhet, ansvarlighet og kostnadseffektivitet er avgjørende for tilliten til fondet. Dette er forhold som hovedstyret vurderte grundig i arbeidet med rådet. I arbeidet trakk vi også på kunnskapen som er bygget opp gjennom fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Når vi etter å ha avveid ulike hensyn landet på å anbefale en åpning for investeringer i unoterte aksjer, var det fordi vi mener det, gitt fondets særtrekk, vil kunne gi høyere avkastning i fondet over tid. Etter kostnader. Og uten en vesentlig økning i risiko.

Vi mener dessuten det er mulig å fastsette krav til de aktive eierfondene slik at vi vil kunne investere i unoterte aksjer på en måte som ivaretar hensynene til åpenhet og ansvarlighet på en god måte.

Finansdepartementet vurderer at det på dagens grunnlag ikke er ønskelig å åpne generelt for unoterte aksjer, og vil innhente mer kunnskap. Det tar vi selvfølgelig til etterretning. En åpning for unoterte aksjer vil være et langsiktig veivalg som krever bred forankring.

I forrige uke var det demonstranter utenfor Norges Bank med krav om at fondet trekker seg ut av investeringer som kan knyttes til krigen i Gaza. Vi forstår alvoret som ligger bak slike krav. Det som nå utspiller seg i Gaza, er en humanitær katastrofe.

Det er mange krevende spørsmål knyttet til grensene for hva fondet skal kunne eie. Disse spørsmålene har vært grundig utredet av flere offentlige utvalg de siste årene, og senest i rapportene fra Etikkutvalget i 2020 og Sverdrup-utvalget i 2022.

Kriteriene for utelukkelse av selskaper fra fondet er forankret i Stortinget. Når selskaper utelukkes, er formålet ikke å bedre avkastningen eller å påvirke selskapene, men å unngå å være investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer.

Etikkrådet vurderer enkeltselskaper opp mot de etiske retningslinjene. Hovedstyret i Norges Bank fatter beslutninger om observasjon og utelukkelse basert på rådene fra Etikkrådet. Ved utgangen av 2023 var til sammen 164 selskaper utelukket fra fondet.

Alvoret knyttet til de økte politiske spenningene i verden preger ikke bare vurderingene som faller inn under Etikkrådet. Det preger også arbeidet vi i Norges Bank gjør ut fra fondets finansielle målsetting. Håndtering av geopolitisk risiko er en integrert del av risikostyringen i forvaltningen, og noe NBIM og hovedstyret bruker stadig mer tid på. Våre stresstester viser at geoøkonomiske konflikter kan gi store verdifall i fondet.

I tråd med mandatet legger Norges Bank stor vekt på å være en ansvarlig investor. En bærekraftig økonomisk utvikling og velfungerende markeder er i fondets langsiktige interesse.

Ved å være en aktiv eier, kan vi påvirke selskapene i en mer bærekraftig retning. Vi stiller forventninger til selskapene og er i dialog med dem. Og vi bruker stemmen vår på selskapenes generalforsamlinger.

I 2023 publiserte banken blant annet forventninger til selskapene om forbrukerinteresser og synspunkter på ansvarlig bruk av kunstig intelligens. I tillegg publiserte vi skjerpede forventninger til selskapenes håndtering av klimarisiko.

De siste årene har ambisjonene for den ansvarlige forvaltningen økt. Samtidig er det dilemmaer. Vi ønsker ikke at fondet skal bli oppfattet som en politisk aktør. Men når vi søker å påvirke selskapene, kan det bli oppfattet slik. I en mer urolig og konfliktfylt verden blir denne balansegangen vanskeligere.

I utøvelsen av eierrettighetene våre legger vi stor vekt på å selv opptre ansvarlig. Vi etterstreber å være forutsigbare, åpne og etterrettelige. Forventningene vi stiller og synspunktene vi fremmer, er kunnskapsbaserte og forankret i internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper. Vi er tydelige på at eierstyringen er grunngitt i fondets langsiktige finansielle målsetting. Slik tror vi at vi bidrar best til å bevare legitimiteten til fondet også utenfor landets grenser, og med det mulighetene for at fondet skal vokse og vare.

Med det gir jeg ordet videre til Nicolai.