Justerer saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp

- Vi skal fortsatt ha olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel. Da er det viktig å sikre størst mulig tillit til saksbehandlingen i departementet. Jeg er opptatt av at vi skal ha gode, inkluderende prosesser også rundt vurderinger av forbrenningsutslipp, og derfor ber vi nå om innspill til det arbeidet som skal gjøres, sier energiminister Terje Aasland.

Energidepartementet foreslår justering i veiledningen til plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD). Justeringen innebærer at rettighetshavernes konsekvensutredninger ved fremtidige utbyggingsplaner (PUD og PAD) skal beskrive globale forbrenningsutslipp av eventuell olje og gass utvunnet fra en utbygging, samt eventuelle effekter av slike forbrenningsutslipp på miljøet i Norge. Departementet ber om eventuelle innspill til den konkrete justeringen i veilederen innen 13. juni 2024.

Departementet vil også utarbeide en fagutredning knyttet til forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet fra norsk kontinentalsokkel. Dette vil inkludere effekter av slike forbrenningsutslipp på miljøet i Norge. Fagutredningen gjennomføres for å bidra til å informere og involvere interessenter i saken, sikre åpenhet for offentligheten og belyse de aktuelle problemstillingene.

Utredningen vil danne et faggrunnlag som kan brukes i kommende utbyggingssaker og andre deler av petroleumspolitikken der forbrenningsutslipp er, eller kan bli, et tema. Fagutredningen vil bli utarbeidet etter en åpen og transparent prosess. Forslag til innhold i fagutredning er i dag sendt på offentlig høring med høringsfrist 13. juni 2024.

Bakgrunn:

I 2020 uttrykte Høyesterett (HR-2020-2472-P) at dersom virksomheter i utlandet som norske myndigheter har direkte innvirkning på eller kan sette inn tiltak mot, gjør skade i Norge, må dette kunne trekkes inn som et relevant hensyn ved anvendelsen av Grunnloven § 112. Høyesterett understreket også at forbrenningsutslipp i utlandet fra norsk olje og gass er et generelt utslag av norsk petroleumsvirksomhet og petroleumspolitikk, og at nettoeffekter av forbrenningsutslipp fra petroleumsvirksomheten er komplisert og omstridt, siden de er knyttet til det globale markedet og konkurransesituasjonen for olje og gass. Høyesterett uttrykte videre at dersom situasjonen på utvinningsstadiet har blitt slik at det vil være i strid med Grunnloven § 112 å godkjenne utvinning, vil staten ha rett og plikt til ikke å godkjenne en utbyggingsplan.

Siden høsten 2021 har departementet derfor gjort konkrete beregninger og vurderinger av forbrenningsutslipp opp mot Grunnloven § 112 som del av behandlingen av søknader om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD). Hvordan beregningene er gjort, og det faglige grunnlaget disse er basert på, har vært offentlig tilgjengelig.

Oslo tingrett kom 18. januar 2024 med dom i saken der Greenpeace Norden og Natur og Ungdom saksøkte staten med påstand om saksbehandlingsfeil knyttet til godkjenning av PUD for feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Staten er uenige i dommen fra Oslo tingrett og har anket denne videre i rettssystemet. Den er nå til behandling i Borgarting lagmannsrett.

Departementet er opptatt av å ha saksbehandlingsprosesser som bidrar til å skape ro rundt petroleumspolitikken, forutsigbarhet for aktørene, åpenhet og offentlig medvirkning. Derfor varslet departementet justeringer i saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp i etterkant av dommen fra Oslo tingrett.