Uttalelse: Et løft for lokalt levekårsarbeid og gode lokalsamfunn

I dag er det flest barn i lavinntektsfamilier i, og i nærheten av de største byene. NOU 2020: 16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle, viste at vi i Norge har opphopning av levekårutfordringer i storbyene og mellomstore kommuner over Østlandet. Å forebygge og bekjempe fattigdom krever flere virkemidler. En viktig del av denne jobben er å sørge for at kommunene har handlingsrom og verktøy til å jobbe systematisk med levekår.

Å sørge for å forbedre barns levekår og oppvekstvillkår er viktig for hvert enkelt barn. Det er også viktig for storsamfunnet. Barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt har oftere og større psykiske plager enn andre, opplever dårligere relasjoner til lærere og andre elever på skolen deltar mindre i fritidsaktiviteter enn andre barn, større sjanse for å falle fra videregående opplæring, har lavere yrkesdeltakere som voksne og større sjanse for å bli fattige selv. Fordi de sliter mer med å komme i jobb, har lavere utdanning og har rett og slett færre muligheter i livet.

By- og levekårsutvalget peker på at en del byer ikke blir tilstrekkelig kompensert for utgiftene ved opphopning av levekårsutfordringer. Utvalget trekker frem kostnader til sosiale tjenester, særlig boligsosialt arbeid, sosialhjelp og kommunale arbeidstiltak. Det samme gjelder forebyggende og kompenserende utgifter grunnet sammensatte levekårsutfordringer som rus og psykiatri, lavinntekt og utfordringer i utdanningssektoren. Venstre mener i likhet med By- og levekårsutvalget at det i vurderingen av kommunenes inntektssystem, bør legges vekt på konsentrasjon av levekårsutfordringer og opphopning av individuelle levekårsutfordringer i utsatte byområder.

I noen byer og områder har stat og kommune egne områdesatsninger for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling i levekårsutsatte områder. Det er fortsatt en stor andel av bykommunene med levekårsutfordringer som ikke har slike samarbeid. Stram kommuneøkonomi gjør det vanskelig å gi den styrkingen av levekårssatsing i konkurranse med andre lovpålagt tjenester. Venstre vil at flere kommuner skal få mulighet til å delta i slike levekårssatsinger. Venstre er opptatt av at kommunene skal ha frihet til å bruke midlene der de mener behovene er størst og stå friere enn de gjør i dag til å prioritere hvordan midler blir brukt lokalt.

Det er brukt mye ressurser på områdesatsninger i Norge. Likevel er det få studier som kan vise langsiktige effekter på de overordnede målene for satsningene. I NOU 2020: 16 anbefalte By- og levekårsutvalget at staten finansierer langsiktig forskning som skal undersøke effekter av norske områdesatsninger. Utvalget peker på at det er et behov for større forskningsprogrammer som bygger opp forskning på tvers av fag og enkeltinstitusjoner.

Venstre vil:

● Styrke og sikre forutsigbarhet for levekårssatsningene i kommunene, basert på lokale initiativ og kompetanse.

● At flere kommuner får mulighet til å delta i levekårssatsinger for å bedre oppvekstvillkårene for barn som vokser opp i utsatte bydeler og områder av kommunene.

● At det satses mer på erfaringsoverføring av levekårssatsinger mellom kommuner.

● At staten bør tilby kommunene enklere tilgang på levekårsdata på områdenivå, slik at flere kommuner kan følge med på utviklingen av geografiske forskjeller i levekår

● At storbyene og områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer må i større grad bli kompensert for å møte disse levekårsutfordringene, blant annet gjennom inntektssystemet.

● Opprette tilskudd til innovasjon og metodeutvikling i levekårsutsatte områder for å utvikle gode arbeids- og samarbeidsmetoder for offentlige og private aktører, tilpasset de lokalt utfordringsbilde. Private aktører kan være både beboere, næringsdrivende og ideelle og frivillige organisasjoner og foreninger.

● At staten bør finansiere mer langsiktig forskning som undersøker effekter av norske område- og levekårsatsinger.

Public link

Please use the above public link if you want to share this noodl on another website.