Betydelig styrking av natur, miljø og klima i årets jordbruksavtale

- Jordbruket er en avgjørende partner i arbeidet med å nå klima- og miljømålene våre. For tredje år på rad har vi nå landet en tydelig grønn profil på jordbruksoppgjøret. Årets oppgjør legger til rette for en rekke viktige naturtiltak og større utslippskutt fra jordbruket i tiden fremover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Avtalen inngått i dag øker bevilgningene til de målrettede klima- og miljøordningene med 9 prosent. Dette omfatter en styrking av Regionale miljøprogram med 100 millioner kroner, inkludert en øremerking på 20 millioner kroner til Oslofjorden. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), som skal ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet samt redusere forurensingen fra jordbruket, er styrket med 20 millioner kroner. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling, som blant annet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger og teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp, er styrket med 15 millioner kroner.

Satsing på naturmangfold og kulturmiljø

Jordbrukets innsats er viktig for Norges oppfølging av naturavtalen. Flere ordninger over jordbruksavtalen bidrar til bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold, inkludert tiltak som begrenser avrenning til vann og utslipp til luft, tiltak for biologisk mangfold og tiltak for å ivareta kulturlandskapets miljøverdier. Årets jordbruksoppgjør legger til rette for en vesentlig styrking av flere naturpositive tiltak i jordbruket.

Mange trua arter finnes i kulturlandskapet. Vipe er en kritisk truet fugleart som hekker i jordbrukslandskapet og er særlig utsatt for jordarbeiding om våren. I årets avtale tas det grep som i enda større grad legger til rette for en innsats for å bevare vipa. Nå kan fylkene gi bonden tilskudd for å beskytte såkalte «hotspot-arealer» for vipe, altså arealer med flere vipereir.

Krafttaket for Oslofjorden forsterkes

Satsingen i jordbruksoppgjørene i 2022 og 2023 for å hindre avrenning av næringsstoffer til Oslofjorden fra jordbruket, har resultert i en betydelig økt oppslutning om tiltak mot avrenning. Særlig i Oslo og Viken, der det også er innført regionale miljøkrav, har det vært en stor økning i jordbruksareal med redusert høstpløying og økt bruk av fangvekster. Dette er tiltak som bidrar til å redusere avrenning og holde på jordsmonnet. I årets oppgjør forsterkes satsingen, med 20 millioner kroner. Midlene er fordelt på en måte som bidrar til å utjevne forskjeller mellom fylkene. Den totale øremerkingen til Oslofjordfylkene er med dette 170 millioner kroner. Den økte bevilgningen vil stimulere flere bønder til å gjennomføre tiltak. 

- Uten at bøndene og jordbruket er med, så klarer vi ikke å redde Oslofjorden. Jeg er glad for at dette er en næring som virkelig vil være med på jobben med å redusere påvirkningen på fjorden. Med årets oppgjør legger vi til rette for at enda flere bønder blir med, sier Bjelland Eriksen.

Forsterket klimasatsing

I intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket er målet å øke opptaket og redusere utslippene fra jordbruksaktiviteten med til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030. For å nå dette målet er partene enige om at det er nødvendig med en større innsats for utslippskutt. Klimatiltak er derfor tydelig prioritert i årets jordbruksoppgjør.

Avtalen øker blant annet tilskuddet for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg med én million kroner. Oppgjøret kommer også med økning i støtte til klimatiltak, som miljøvennlig spredning av gjødsel og klimarådgivning gjennom eksisterende ordninger. Klimatilpasning er også høyt prioritert i årets avtale, blant annet gjennom en økning på 60 millioner kroner til drenering og økte midler til dyrking og frøforsyning av klimatilpassa sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter.

Evaluering av Regionale Miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) er den største målrettede ordningen for klima- og miljøtiltak over jordbruksavtalen. Siden ordningen ble etablert i 2005, er det gjort flere større og mindre endringer i Regionale miljøprogram, men ordningen har aldri blitt evaluert i sin helhet. Avtalepartene er enige om å gjennomføre en helhetlig evaluering for å sikre at ordningen er innrettet slik at den gir mest mulig miljøeffekt for pengene. Evalueringen skal lyses ut som anbudskonkurranse. På bakgrunn av evalueringen skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, legge fram forslag til eventuelle endringer i organisering og faglige rammer for regionalt miljøprogram for avtalepartene til jordbruksforhandlingene 2026. Til jordbruksoppgjøret 2025 skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren å legge fram en vurdering av prinsipper og utfordringer ved å gi RMP-tilskudd til dekning av kostnader som følger av lovpålagte tiltak (som for eksempel regionale miljøkrav) til drøfting av avtalepartene.

Grønn omstilling for flere

Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling er styrket med 15 millioner kroner i 2025. Dette er midler til energiomstilling på norske gårdsbruk, for eksempel til økt bruk av bioenergi, og er en populær ordning.

- Norske bønder viser stor omstillingsvilje. Med denne satsingen kan vi forvente mer biogass og annen småskala energiproduksjon og mer energieffektivisering på gårdene. Dette er viktig både for jordbruket selv, for energiforsyningen vår og for klima og natur, sier Andreas Bjelland Eriksen.